Historien om NTFOA

Norges Takserings Forbund - avdeling Oslo & Akershus

«Historien om Norges TakseringsForbund (NTF) – Vi setter pris på Norge». Boken er fra 2007, og ført
i penn av Ivar Sekne. På sidene 135-141 finner du historien om NTF avdeling Oslo & Akershus, fra 1957
til 2007 – Utdraget finner du under.

Oslo-Akershus-avdelingen

I 1979 var takstmann Are Aakerøe med på et medlemsmøte i Norsk Takstmannsforening i Gabels
Hus. Etter foredrag og diskusjon 
følte han behov for sosialt samvær. Men det var det ikke lagt
opp til. Han skulle gjerne hatt en lokalforening som kunne arrangere møter som rommet mer enn
faglige diskusjoner. På den tiden var det lokalavdelinger i Hordaland (Bergen) og Trøndelag
(Trondheim).Det er flere grunner til at Oslo-Akershus-avdelingen ikke ble stiftet før i1982.
Hovedtyngden av medlemmene i hovedforeningen hørte hjemme i Osloregionen. Medlemsmøtene
ble holdt i Oslo. Etter hvert som foreningen fikk medlemmer fra andre kanter av landet, og
sentralledelsen ble mer opptatt av organisasjons- og kompetansebyggende aktiviteter, oppsto det
et behov for å ta vare på det gamle kollegiale Oslo-Akershus-fellesskapet med hovedvekt på sosialt
og faglig samvær, slik de gamle medlemsmøtene fungerte. Etableringen av lokalavdelinger skapte
et press for å stifte Oslo-Akershus-avdelingen. I 1981 anmodet Hovedstyret og sekretær Hans Eitrem
sentrale medlemmer i Oslo om å danne en lokalavdeling. Det møtte 16 medlemmer til et medlemsmøte
på KNA-hotellet 14. oktober. De valgte sivilingeniør Knut Brindem, ingeniør Birger Krogvold og advokat
Pieter Truyen til et interimsstyre. Eitrem orienterte om aktuelle oppgaver for en lokalavdeling, blant
annet å avlaste hovedforeningen. Men ikke regn med noen praktisk støtte av betydning fra sekretariatet
eller penger utover et engangsbeløp på 1000 kroner, sa han. Skulle det bli noen møtevirksomhet,
måtte det skrives ut en egen kontingent. Det ville ikke medlemmene bestemme på dette møtet.
Så pengelense var lokalavdelingen at interimsstyret i første omgang ikke la opp til noen aktiviteter.
De ønsket hjelp av hovedforeningens sekretariat, all den stund avdelingen omfattet nesten halvparten
av medlemmene. Interimsstyret ønsket også å legge frem egne vedtekter, men Hovedstyret bestemte
at avdelingen skulle bruke standardvedtektene. 17. mars 1982 ble lokalavdelingen konstituert på et
møte på KNA- hotellet. Det møtte 26 medlemmer pluss direktør Thorleif Engelsen fra NTF.
Det første styret besto av murmester Willy Preintoft (formann), takstsjef Bjørn Aage Jensen (sekretær)
og ingeniør Are Aakerøe (kasserer). Kontingenten ble fastsatt til 200 kroner. Medlemsmøtene,
normalt ti i året, ble stort sett en videreføring av de gamle NTF-medlemsmøtene. De kombinerte
sosialt samvær, faglige diskusjoner og aktuelle foreningssaker. De første årene innstilte
lokalavdelingen også på søknader om medlemskap oversendt fra Hovedstyret. I 1983 var det
oppdragstørke for takstmenn. Boligomsetningen hadde falt drastisk fordi de som hadde noe å selge,
ventet på at prisreguleringen skulle oppheves. Samme år foreslo Hovedstyret at elever som blir
uteksaminert fra Takstmannsskolen automatisk skulle få prøvemedlemskap.
Dette innebar at man såbort fra kravet om tre års praksis, og en slik vedtektsendring mente styret i
Oslo-Akershus-avdelingen måtte trekkes tilbake og sendes ut på høring i lokalavdelingene.
Generalforsamlingen i NTF sluttet segtil dette. På et medlemsmøte i lokalavdelingen høsten 1983 gikk
medlemmene inn for at nyuteksaminerte skulle kunne tas opp som medlemmer etter ett års praksis.
Høsten 1984 kom innstillingen fra den sentralt oppnevnte organisasjonskomiteen. Den hadde styret i
lokalavdelingen sterke synspunkter på. De mente den la opp til en sterkere sentralstyring av forbundet
på bekostning av lokalavdelingenes innflytelse. Vi ”ønsker ikke en autoritær Hovedforening”, skrev styret
i sin kommentar til Hovedstyret og signaliserte med dette en prinsipiell og kritisk holdning til
sentralledelsens forsøk på å styrke hovedforeningen gjennom blant annet å utvide administrasjonen
og å innføre et Innvoteringsutvalg. På et godt besøkt medlemsmøte om Hovedstyrets forslag om å
endre foreningsnavnet til Norges TakseringsForbund, sa de klart nei til det. De støttet forslaget om
å gi formannen i NTF en ”symbolsk godtgjørelse” for hans arbeid. Men noen honorering av tillitsvalgte
ville de ikke ha.

Gullkantet kommunal omtaksering

Våren 1984 bestemte Oslo kommune seg for å omtaksere byens ca. 50.000 eiendommer for å få et
oppdatert skattegrunnlag. De la opp til en forenklet prosedyre og definerte takseringen som
”besiktigelse”. Vinteren 1985 henvendte daværende kommunalråd Sigurd Østen seg til Norsk
Takstmannsforening, det vil si Thorleif Engelsen, for å finne ut om jobben kunne gjøres av
medlemmer i Oslo-Akershus- avdelingen. Norges Eiendomsmeglerforbund reagerte på
prinsippene for omtakseringen, blant annet at en enkelt taksering ikke skulle ta mer enn
24 minutter i gjennomsnitt, og skrev til NTF at omtakseringen måtte skje slik at takstfolkene 
skulle ha tid til å ”utføre en samvittighetsfull og grundig vurdering”. De ba om støtte fra NTF.
Det fikk de. Hovedstyret mente at en 24-minutters taksering ikke hadde noe med taksering å gjøre,
og ikke ga tilstrekkelig med muligheter til å gjøre en samvittighetsfull og grundig vurderingeniør
Styret frarådet derfor medlemmer av Oslo-Akershus-avdelingen å delta i denne form for 
taksering,
og ville ta takseringsopplegget opp med Oslo kommune. Hovedstyrets krav fikk formannen i
kommunens sakkyndige nemnd til å gå til formannen i lokalavdelingen, Willy Preintoft, og
gi beskjed om at hvis foreningen sa nei til kommunens opplegg,fikk noen andre 
jobbene. Da tok Preintoft og styret hans saken i egne hender og lovet at medlemmer
i hans lokalavdeling ville gjøre jobbene. Kommunen ville i utgangspunktet at også
politikere og eiendomsmeglere skulle kunne være med på dette. Preintoft satte hardt
mot hardt ved å be kommunen velge mellom å bare bruke takstmenn eller bare politikere
og eiendomsmeglere. Støttet av sitt eget styre og et medlemsmøte (25.6.) og
mange forhandlingsrunder senere, klarte han å få kommunen med på at bare 
medlemmer av foreningen skulle gjøre disse jobbene. 50 takstmenn fikk dermed svært mye
å gjøre i 1986 og 1987. Med en ”kokebok" (veiledende retningslinjer fra ”nemnda for
omtaksering”) utarbeidet av lokalavdelingen, basert på prøvetaksering av 40
villaeiendommer, med priser på bygninger basert på standard, type og beliggenhet, gikk
takstmennene løs på småhusbebyggelsen. Senere ga de seg i kast med borettslag, hoteller,
næringseiendommer og offentlige eiendommer. Hver og en av dem måtte inngå avtale
direkte med kommunen, dvs. Kemnerkontoret. Kemneren ville bruke minst mulig penger på
dette. Han la opp til at leilighetene skulle takseres likt med naboleiligheten, dvs. at like
leiligheter skulle ha samme verdi, altså ingen normal taksering. Kommunen kalte takstene
”besiktigelser”. Takstmennenes oppgave var først og fremst å sjekke at det som sto på
skjemaet stemte med virkeligheten. Hver takst skulle som nevnt gjennomføres på i
gjennomsnitt 24 minutter iberegnet reisetid. Takseringen ble i hovedsak gjennomført som
planlagt, til tross for at den ikke ble sluttført innen fristen 1. oktober 1987. En del medlemmer
overholdt ikke sine forpliktelser. Styret hadde mye ekstraarbeid med å administrere dette
oppdraget. De medlemmene som deltok i omtakseringen, betalte 1000 kroner i avgift til
lokalavdelingen. En god økonomi ble dermed enda bedre.

Faglig og sosialt samvær i sentrum

Preintoft satt som formann til 1986. I denne perioden var medlemsmøtene godt besøkt.
Der kunne man også diskutere faglige spørsmål mer uformelt og backe hverandre opp, ikke
bare være konkurrenter, sier Ivar Spolén-Nilsen, som var aktiv i lokalavdelingen som
styremedlem og senere formann (1988-1990). Han avløste Bjørn Aage Jensen, som var
formann fra 1986 til 1988. Utover på 80-tallet tok sentrale organisasjonssaker stadig mer
av oppmerksomheten. Dette var en periode der lokalavdelingen markerte seg som en
slags kritisk røst i Norges TakseringsForbund. Are Aakerøe mener mye av kritikken mot
forbundet handlet om at informasjon fra forbundet til lokalavdelingen kom for sent og
var mangelfull. Lokalavdelingen stilte på 
Generalforsamlingene med egne forslag og
kandidater, særlig på 80-tallet. De opptrådte ofte som en slags opposisjon og satte 
preg
på debattene. Ledelsen i lokalavdelingen besto ofte av sterke personligheter, som til tider
kunne føle seg litt overkjørt av den sentrale ledelsen. De knivet litt med Hovedstyret om
sin rolle i forbundet. Willy Preintoft skriver i NTFs 40-års-beretning at de følte at
Hovedstyret helst så at Oslo-Akershus-avdelingen skulle være en selskapsklubb.

Konflikt om yrkestitler

Forholdet mellom Hovedstyret og lokalavdelingens ledelse var til tider konfliktfylt på 80- tallet.
Det toppet seg i 1987, da klimaet var såpass kjølig at begge parter fant det nødvendig med et
avklarende møte. Det fant sted 30. juni som en del av ordinært hovedstyremøte. Konfliktstoff
ble luftet ut, det ble slamret litt med dører og stukket hull på ballonger. Generelt gjaldt
tautrekkingen hvor mye Hovedstyret skulle bestemme over lokalavdelingene. Et av
hovedstyremedlemmene, Knut Brindem, etterlyste mer saklighet i innspillene fra
lokalavdelingen. Han var i tvil om hvor representative lokalledelsen var for medlemmene.
Det som særlig satte diskusjonen på spissen, var hvilke titler medlemmene skulle utstyres
med i medlemsfortegnelsen. Oslo-styret hadde lenge ønsket at medlemmene selv måtte
velge hvilken yrkestittel de skulle ha der. Men Hovedstyret hadde en policy på dette, og den
skulle følges for hele landet. Policyen var at man kun skulle bruke den fagbaserte eller
håndverksbaserte yrkestittelen. På møtet sa Bjørn Aage Jensen at byggmester NN burde få
kalle seg ”byggmester”. Men Engelsen svarte at det korrekte i medlemsfortegnelsen måtte være
”tømrermester”. For Hovedstyret handlet dette om å forankre takstmannsyrket i en fagutdanning
og profilere medlemmene som bygningskyndige. Diskusjonene fra dette møtet ble formelt
protokollert, og det gjorde lokalavdelingen ”forbauset”. De trodde diskusjonen var intern og ikke
skulle refereres annet enn i notats form. De mente referatet satte avdelingens styre, og spesielt
formannen, i et uheldig lys. Denne misnøyen med referatet ville de gjøre kjent. Hvorfor var
forholdet blitt så anstrengt? Mye peker i retning av dårlig kjemi mellom sentrale aktører og for
dårlig informasjonsflyt mellom sekretariat og lokalavdeling. Men dette skygger ikke for reell
uenighet om posisjoner og foreningens profil. Ledelsen i avdelingen syntes de i for stor grad måtte
tilpasse seg hovedforeningen, og at de i for liten grad ble hørt når de kom med kritikk og egne forslag.
De ønsket først og fremst mer kontroll med godkjenningen av nye medlemmer, og gjøre nåløyet for å
bli godkjent takstmann trangere. Lokalavdelingsledelsen kunne, særlig på 80- og deler av 90-tallet,
fremstå som noe mer konservativ og forsiktig i organisasjonsmessige spørsmål enn Hovedstyret.
Kampen om posisjoner og innflytelse som kom til å prege samarbeidet frem til Arne Støbakk ble
adm. direktør i 1993. Da ble forholdet mer harmonisk, ikke minst fordi tilgangen på informasjon fra
administrasjonen ble bedre, forteller Are Aakerøe. Medlemsmøtene ble i mange år holdt i Håndverkeren.
Men på slutten av 80-tallet ble møtevirksomheten flyttet over i Odd Fellow-losjen i Stortingsgaten.
Aktivitetsnivået har gått i bølger, de fleste aktivitetene har vært av sosial art. Ikke alle har truffet like
godt. I 1989 arrangerte avdelingen noen dagers høsttur til London, men interessen var såpass beskjeden
at bare en liten gruppe dro. På 80-tallet og av og til på 90-tallet arrangerte lokalavdelingen faglig
helgeseminarer på Kielfergen hvor også partnere kunne være med. Sosiale sammenkomster med
middager og teater-/revybesøk har også stått på programmet, i tillegg til årlige sommermøter.

Datamaskinenes inntogsmarsj

Omkring 1989 begynte datamaskinene å brøyte seg vei inn i takstmennenes hverdag. Det ble en kilde til
så vel frustrasjon som til en enklere hverdag. For mange medlemmer, særlig de mer tilårskomne, var
disse maskinene ubegripelige. Og kostbare. Datateknologien ble opplevd som en voldsom kulturkollisjon
mellom på den ene siden skrivemaskinenes og de trygge fire-siders ferdigtrykte skjemaenes verden, hvor
alt var så oversiktlig og forståelig, og på den annen side de elektroniske grensesnittene, som i begynnelsen
kunne være svært lite brukervennlige. Men fremtiden lot seg ikke stanse, og utover på 90- tallet ble flere
avdelingsmøter brukt til å demonstrere maskiner, programvare og hvordan man kunne effektivisere
virksomheten. Her gikk diskusjonens bølger høyt. De mest gjenstridige protesterte mot Takstnøkkelen og
de rapportene denne genererte så lenge de kunne. De kunne for eksempel hevde at velfungerende skjemaer
måtte endres og at det nye dokumentpapiret var kostbart. De ivrigste organiserte en underskriftskampanje
mot de nye skjemaene. Men, som det heter i Oslo-avdelingens egen historikk: ”Entusiastene, både lokalt,
sentralt og ikke minst i samfunnet ellers, vant over de reaksjonære blant oss”. 26. oktober 1991 feiret
avdelingens ti-års-jubileum i Odd Fellow-losjen med 70 deltagere. Antrekk: Smokingeniør Her fikk avdelingen
v/ formannen, Birger Krogvold, overrakt en krystallvase med inskripsjon og blomster fra NTFs styre.
Avdelingen trykket i 1995 den såkalte kvadratmeter-boka med tilhørende kart. Den inneholdt takstsonene i
Oslo og enhetspriser fra omtakseringen og ble distribuert gratis til medlemmene. Samme år ble kontingenten
økt til 800 kroner. Den har senere ikke økt. Året etter ble ”Takstmennenes sikringsfond for egenandel”
etablert, uavhengig av NTF, etter en idé av Are Aakerøe, som da var styreformann i avdelingen. Avdelingen
inviterte medlemmene til å bli med i fondet, og mange medlemmer betalte andelen på 1000 kroner for å bli
med. I 1997 arrangerte avdelingen et repetisjonskurs i bruk av Takstnøkkelen. Oslo-avdelingen påtok seg
ansvaret for jubileumsfesten ved NTFs 40-årsjubileum. Den ble holdt på Grand Hotel i tilknytning til
Generalforsamlingen. Avdelingen fikk mye ros fra NTF og deltakerne for dette arrangementet.

 

 

Utskrift E-post

Alle takstmenn her er medlemmer i NTF,

Norges største takseringsorganisasjon

Våre medlemmer er ledende i sin bransje på utførelse av takseringsoppdrag i Oslo og Akershus.
Vi tilbyr det meste av takstrelaterte oppgaver.
Copyright © 2014 NORGES TAKSERINGSFORBUND - Avdeling Oslo og Akershus. All Rights Reserved.